På sporet av de svarte og hvite husene

Det er særlig i områdene Herefordshire og Worcestershire man ser de svarte og hvite bindingsverkshusene.

De svarte og hvite husene er enkle, robuste hus bygget rundt et reisverk av eik, og de har funnes i England siden det fjortende århundre. Men selv om de har stått i mange hundre år, fungerer de fortsatt til boligformål, og det bygges fortsatt hus etter de samme prinsippene.


© Mia Folkman - Anglofilia

Den som vil se nærmere på de gamle husene, kan kjøre en tur på 60 kilometer rundt til forskjellige bygninger og kirker i Herefordshire. Rundturen starter i byen Leominster, og går derfra videre til Weobley, Pembridge, Eardisley, Dilwyn, Kinnersley, Sarnesfield, Lyonshall, Kingsland, Kington, Eardisland og tilbake til Leominster. På veien kjører man gjennom mange trivelige småbyer og et vakkert landskap.


© Mia Folkman - Anglofilia

De svarte og hvite husene er bindingsverkshus der reisverket er laget av ubehandlet eik og panelene ble fylt ut etterpå. Av og til med murstein, men som oftest med flettede greiner som deretter ble omhyggelig dekket med en leireblanding. Ofte ble det brukt hasselgreiner til de flettede feltene. Selv om hassel er lett å bøye og håndtere når den er fersk, hardner treet med tiden.
 


© Mia Folkman - Anglofilia

Panelene ble så malt med kalk, og det er først i nyere tid man har begynt å male husene svarte og hvite. Formålet var først og fremst et ønske om å fremheve bindingsverkets mønster, og det ser jo også utrolig flott ut.

Når man bygger med umoden eik (grønt treverk), vil treverket bevege seg når det tørker. Derfor ser man ofte store revner og sprekker i treet, men det har ingen praktisk betydning – gammel, tørr eik er hardt som stein.

Etter hvert gikk man over til å bygge mursteinshus. Dels fordi stein ble billigere, men også fordi det ble mangel på tømmer. Store skogområder ble ryddet og omgjort til landbruksarealer, og før i tiden var man ikke så opptatt av å plante nytt.

Men de gamle bindingsverkshusene står fortsatt, og hvis man vedlikeholder dem med materialer som passer til byggeteknikken, kan de antagelig stå i enda et århundre eller to!

 

Denne artikkel er et gjesteinnlegg, skrevet av Mia Folkman fra Anglofilia