Reise rundt i Storbritannia

Reising innenfor byene

​Kollektivtrafikken i britiske byer er effektiv, og kan være en nytelse i seg selv. Prisene er rimelige, spesielt sammenlignet med kostnaden for å parkere en bil, og de fleste større byene har gode bussforbindelser.

London, Newcastle og Glasgow har t-banesystem, mens Edinburgh, Manchester og Nottingham har trikker. Taxi er tilgjengelig ved alle togstasjoner, og står i lange rekker i bykjernene. De fleste byene oppleves best til fots, men uansett hvilket transportmiddel man velger skal man prøve å unngå rushtidene, 08.00–09.30 og 17.00–18.30.

 

Lokale busser

Busser finnes i alle former og størrelser, med automatiske dører og komfortabel innredning. Tilbudet inkluderer dobbeltdekkere, mindre énplansbusser som enklere krysser gjennom trafikken, samt de nye Routemaster-dobbeltdekkerne som har dører foran, i midten og lengst bak, og der billetter kan kontrolleres av både fører og konduktører.

Den eneste ruten i London der de gamle, åpne Routemaster-bussene fortsatt brukes, er Heritage Route 15, som går mellom Tower of London og Trafalgar Square, ved St Paul’s Cathedral.

Det er ikke mulig å betale kontant på bussene i London, men du kan betale med kort (ekstra gebyr blir lagt til for ikke-britiske kort). I stedet bruker man et elektronisk Oyster Card som man presser mot billettleseren når man går om bord, alternativt at man viser billetten sin til konduktøren eller sjåføren. Det beste billettalternativet er Visitor Oyster Card (kjøpes via VisitBritains nettbutikk) som man lader med et beløp. Dette beløpet minker etter hvert som kortet brukes, og kan deretter fylles opp igjen.

Hvis man bare skal reise kollektivt én dag, er det mulig å kjøpe dagspass (One-Day Travelcard). Passene kan brukes både på t-banen, lokaltog og busser. De kan kjøpes på t-banestasjoner, kollektivknutepunkter eller i butikker med det blå Oyster-symbolet. Det er også mulig å forhåndskjøpe før man reiser, via Transport for London (tfl.gov.uk) eller VisitLondon.

I de fleste andre byer er det fortsatt mulig å kjøpe billett fra sjåføren når man går om bord. Større storbyområder, som West Midlands og Greater Manchester, har egne regionale billetter som gjelder for all kollektivtrafikk i området. De er billigere enn å kjøpe enkeltbilletter. Gå til de lokale turistkontorene for detaljert informasjon for hvert enkelt område.

Kollektivtrafikk om natten tilbys i de større byene, mellom omtrent 23.00–06.00. I London er nattbussene merket med ”N”, og de aller fleste passerer Trafalgar Square.

Signaliser at du vil være med bussen ved å heve armen når bussen nærmer seg. Hvis du vil av er det bare å ringe med klokken rett før holdeplassen din. Endestasjonen vises fremst på bussen. Hvis du ikke er helt sikker på hvor du skal gå av, kan du be sjåføren eller konduktøren om hjelp. Hold deg på nedre plan, så de kan signalisere til deg når tiden er inne. Ta vare på reisepasset eller billetten til reisen er over, i tilfelle en kontrollør skulle komme om bord. De kan bøtelegge deg hvis du ikke har gyldig billett.

 

Kjøre i byer

Det oppmuntres stadig sjeldnere til å kjøre i byene. London har rushtidsavgift – hvis du kjører eller parkerer i rushtidssonen mandag til fredag mellom 07.00 og 18.00 må du betale en avgift på £11,50 via internett før midnatt samme dag. Det vanker kraftige bøter hvis du ikke betaler. Mer informasjon om dette finnes på hjemmesiden til Transport for London.

Andre byer overveier lignende tiltak for å holde bilistene utenfor sentrum. Parkering i bykjernene er strengt kontrollert for å unngå kork.

 

Taxi

I større byer kan du finne taxier ved forskjellige taxiholdeplasser og ved togstasjonene. Det er også mulig å ringe etter en taxi. Både Yellow Pages, puber, restauranter og hoteller har lister med nummer. Prisene er som regel regulerte. Hvis bilen mangler takstameter må du huske å spørre om prisen før turen starter. Hvis du er usikker kan du spørre det lokale turistkontoret om hva det vanligvis koster til spesielle reisemål.

De kjente svarte taxiene i London er like klassiske som de store, røde bussene, og siden sjåførene må gjennom strenge tester er dette også de sikreste taxiene å reise rundt i London med. Samtlige taxier er rullestoltilpasset. Lisensierte taxier har et ”For hire”-skilt som lyser når de er tilgjengelige og kan ropes inn fra gaten. De fleste sjåfører forventer driks på omtrent 10–15 prosent av reisens pris. Husk at de aller fleste taxier kun aksepterer kontant betaling.

Lisensierte minitaxier er billigere enn de svarte taxiene, men de bestilles alltid via telefon. Hotellene har numrene til de lokale selskapene. I London og flere andre byer kan minitaxier også bestilles via Uber-appen (uber.com), som finner nærmeste ledige bil.

 

Trikk

Såkalte trams, altså tog over bakken eller sporvogner, er i ferd med å komme tilbake i Storbritannia. De er rene, energieffektive og mer moderne. Et av landets beste togsystemer er Manchesters Metrolink. Det eldste systemet finnes i Blackpool, og åpnet allerede i 1885.

 

T-bane

T-banenettet i London, kjent som the Tube, har over 270 stasjoner som alle er markert med London Underground-logo. De eneste andre byene som har t-banesystem er Newcastle og Glasgow. Newcastles t-bane begrenser seg til byens sentrum, mens Glasgows strekker seg videre utover bykjernen. Begge går på samme tid som Londons t-bane, og er en pålitelig måte å bevege seg rundt på.

Togene i London går alle dager mellom 05.30 og frem til rett etter midnatt, bortsett fra på 1. juledag. Enkelte strekninger trafikkeres døgnet rundt. Det går færre tog på søndager og under høytider. Vær også oppmerksom på at det i rushtidene kan være fullstappet på togene.

T-banesystemet i London er fargekodet, og det henger kart på alle stasjoner. Det finnes også et kart over de sentrale delene på hvert tog.

De fleste reisene til sentralt beliggende holdeplasser i London kan gjennomføres med kun ett eller to bytter.

Billetter kan kjøpes på stasjonen, men mange reisende bruker Oyster Card. Det er et forhåndsbetalt elektronisk kort som kan brukes på busser, tog og t-bane. Oyster Card er uten tvil det aller billigste alternativet for Londons t-bane og busser. For informasjon om hvordan du får et kort, gå til Transport for Londons hjemmeside. Visitor Oyster Card kan kjøpes fra utlandet via VisitBritains nettbutikk, eller du kan benytte vanlige kredittkort for å betale hver reise. Det finnes lignende systemer med elektroniske kort i andre britiske byer, som for eksempel Oxford.

 

Til fots i byene

Så fort du har vennet deg til venstrekjøringen er det både sikkert og hyggelig å utforske landets byer til fots. Instruksjoner skrevet på veggene forteller deg hvor du kan forvente at trafikken kommer fra.

Det finnes to typer overganger: sebrastripete overganger og ved trafikklys, der du må trykke på en knapp. Ved sebrastripene skal trafikken stoppe og slippe deg frem, mens de med knapp fungerer slik at man må vente til lyset gir klarsignal til fotgjengerne. Flere og flere byer skaper bilfrie soner i bykjernene, for fotgjengernes skyld.

 

Sykle

Å sykle er en av de beste metodene for å komme seg rundt i byene. Til og med små byer har gjerne et sted der du kan leie sykler (se tfl.gov.uk for London og cyclehireinfo.com for resten av landet). Syklister kan ikke benytte motorveier eller disses påkjøringer, og de kan heller ikke sykle på fortau, gangveier eller i fotgjengersoner. Mange veier i byene har sykkelveier med egne trafikklys. Du kan ta med sykkelen på de fleste tog. National Rails hjemmeside har mer informasjon om det. Gå aldri fra sykkelen din ulåst, og bruk alltid hjelm.